Mange av oss, enten vi er foreldre, naboer, venner eller kanskje vi jobber med barn og unge, kommer i løpet av livet opp i situasjoner der vi ser eller hører noe som får oss til å kjenne bekymring for et barn eller en ungdom i nærmiljøet.
Kanskje har vi registrert slikt som at barnet/ungdommen:
- strever med lesing og skriving
- mistrives i barnehagen eller på skolen
- Vansker med å etablere og beholde vennskap
- strever med å fungere i gruppe med andre barn
- er ukritisk i kontakt med voksne
- vegrer seg for å spise
- har et spesielt usunt kosthold
- gjør seg dårlig forstått
- mobber eller plager andre
- mangler noen ferdigheter som en normalt kan forvente i en gitt alder
- har symptomer på fysisk sykdom som vondt i magen eller hode, er ofte trett
- trøbbel med å følge regler og rutiner
- vansker med å tilpasse seg forandringer
- har påfallende fysiske skader eller merker
- har mangelfull personlig hygiene
- påkledningen er avvikende (for lite, skittent, ikke klær etter vær)
Eller kanskje vi ser og opplever signaler fra foreldrene som gjør oss urolige for evnen deres til å være foreldre? Det kan være at de:
- I stor grad lar andre hente og levere i barnehagen
- Ikke overholder avtaler
- Lukter alkohol
- Fremstår ruset
- Virker likegyldige til egen fremtoning
- Oppleves som spesielt usikre, irritable eller sårbare
- Gjentatte ganger glemmer å sende med barnet nødvendig utstyr
- Svarer ikke på meldingssystem, sms eller telefon
Gode hjelpemidler
BTI-veilederen inneholder både en oppskrift på hvordan vi skal gå fram for å avklare om det er grunnlag for bekymringen vi kjenner, samt en rekke konkrete verktøy. Både fremgangsmåten og de tilhørende verktøyene er primært tiltenkt bruk i kommunale tjenester, men også privatpersoner kan ha nytte av dem. For eksempel kan Observasjonsskjema for barn og unge , Signal på manglende trivsel , Skala for uro: barn og unge og Skala for uro: foreldre hjelpe deg med å sette ord på og definere bekymringen du opplever.
NB! Dersom vi har mistanke om vold eller overgrep, skal vi kontakte barnevernstjenesten direkte!
Barn og unge er pårørende når foreldre eller søsken har utfordringer. Det kan handle om psykiske vansker, rusmiddelavhengighet, somatisk sykdom, skade, funksjonsnedsettelser eller dødsfall.
Familielivet består av store og små hendelser som kan gjøre barn til pårørende på ulike måter. Det kan skje noe akutt med foreldre eller søsken eller situasjonen kan være kronisk og en del av hverdagen. Helsepersonell har plikt til å ivareta barn som er pårørende.
Eigersund kommune skal ha fokus på familien som helhet, ved å støtte barn som pårørende og deres foreldre/ foresatte til best mulig å mestre foreldrerollen og situasjonen.
Foreldre og søsken tolkes vidt og inkluderer for eksempel steforeldre, fosterforeldre og tilsvarende søsken. Ivaretakelse av barn som pårørende, vil gi positive ringvirkninger for tjenestemottaker og familien som helhet.
Hva trenger barn som er pårørende?
- Åpenhet: Når foreldre eller søsken strever, påvirkes hele familien.
- Informasjon: De trenger informasjon ut fra alderen sin om utfordringene som foreldre eller søsken har.
- Å forstå: Barn og unge får det bedre når de får stille spørsmål og snakke åpent om problemene i familien. Da hjelper vi dem til å mestre det som skjer. Vi spør, og deler informasjon fordi vi bryr oss!
Hvem kan hjelpe?
Du kan ta kontakt med helsestasjon eller familieenheten for samtale om det å være barn når foresatte eller søsken har det vanskelig. Behandler, lege eller aktuelt tjenesteområde i kommunen kan informere om sykdom og gi oppfølging. Det anbefales at foresatte informerer ansatte i barnehage/skole, slik at de kan gi barn og unge ekstra støtte og trygghet i hverdagen. Helsesykepleier kan være en god samtalepartner.
Tilbud og nettressurser – barn og ungdom
- Treffpunkt – møteplass for barn og unge i Eigersund – Dette er Eigersund kommune og Kreftforeningens møteplass for barn og unge mellom 6 og 16 år som er pårørende eller etterlatt. Tilbudet er for alle barn og unge som lever i en pårørende-situasjon, uavhengig av hendelse-diagnose.
- SIBS – Søsken i fokus er et kurs med verdi for familien. Et gratis lavterskeltilbud vi tilbyr familier med søsken til barn med langvarig psykisk eller fysisk sykdom eller funksjonsnedsettelse
- Helsestasjonen tilbyr oppfølging til barn og foresatte i alder 0-18.
- Helsestasjon for ungdom er et gratis drop-in tilbud til deg mellom 13 og 23 år.
- Unge pårørende -Her får du svar på mye av det du lurer på, og du kan lese om andre barn og ungdom i samme situasjon som pårørende
- Blå Kors Kompasset : Gratis råd, veiledning og terapi til unge 13-35 år som har vokst opp med foreldre eller søsken med alkohol- eller andre rusproblemer.
- Veiledningssenteret for pårørende: Samtaletilbud for pårørende til personer med rusmiddelproblem og psykiske lidelser.
- Kors på halsen er Røde Kors sitt samtaletilbud for barn og unge under 18 år. Her kan du snakke om alt, både de gode tingene og det du synes er vondt og vanskelig.
- FFP – ung -For fangers pårørende For barn og unge som kjenner noen i fengsel.
Nettressurser – Voksne
- Pårørendesenteret Nasjonalt nettsted for deg som er pårørende.
- Råd til pårørende – Helsenorge
- Barns beste Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende.
- Pårørendeveileder Nasjonal veileder.
- FFP: For fangers pårørende Støtte, råd og info når familiemedlemmer er i fengsel
Eigersund kommune har ikke utarbeidet egen handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, men oppfordrer til bruk av den nasjonale veilederen som er lagt ut på regjeringens nettsider.
Noen ganger er det tegn og signaler som gjør at vi kan oppleve bekymring for de gravide og deres ufødte barn. Det kan være forhold med den gravide selv, hennes partner eller situasjonen som helhet.
Tegn og signaler som fanges opp kan for eksempel være:
- Erfaringer med vold/overgrep i oppvekst eller nåværende relasjoner
- Har selv hatt utfordrende oppvekstsvilkår (omsorgssvikt, barnevernserfaring)
- Har lite sosial støtte, eller det er alvorlige konflikter mellom vordende foreldre
- Psykisk helseproblemer
- Ikke i utdannelse, arbeid eller opplæring, og lavt utdanningsnivå
- Vedvarende lav inntekt og utfordrende økonomisk situasjon
- Eneforsørger avhengig av sosial stønad
- Bruk av rusmidler
Dersom fortsatte selv, jordmor eller andre instanser ytrer bekymring for noe av overnevnte faktorer er det lurt å tidlig starte med systematisk arbeid for å gjøre det enklere for de kommende foreldrene å være gode omsorgspersoner for barnet som kommer. Målet er ar ved oppstart av BTI arbeid allerede i graviditeten vil de kommende foreldre oppleve å bli møtt på en bedre måte fra et hjelpeapparat som er oppmerksom på den totale situasjonen, og at det er sammenheng mellom tjenestene rettet mot både foreldre og barn.
Det presiseres at Jordmor har et spesielt ansvar for å avdekke rusmiddelbruk hos gravide. Ved mistanke om rusmiddelbruk hos en gravid kvinne bør jordmor motivere til samarbeid og forsøke å innhente samtykke til å etablere tverrfaglige hjelpetiltak. I tilfeller der kvinnen ikke samtykker må jordmor vurdere om meldeplikten utløses. Meldeplikten til barneverntjenesten utløses dersom det er grunn til å anta at en gravid kvinne bruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade, og at kvinnen ikke erkjenner sitt problem eller bagatelliserer. Jordmor må i slike tilfeller la hensynet til barnet komme før hensynet til kvinnen.